Studie: Belysning på norske veier – en kartlegging av effektivitet, overbelysning og lysforurensning

Studien ble gjennomført i løpet av fem uker, der vi kartla en rekke riks- og fylkesveier over hele landet. Vi benyttet verktøy som Statens vegvesens Vegkart for å innhente data om veigeometri, masteplassering og ÅDT (årlig døgntrafikk). Disse dataene ble supplert med informasjon fra leverandører og lokale myndigheter.

Vi identifiserte typen armatur, linseoptikk og effekt på armaturene som er i bruk. Videre fikk vi bekreftet mastehøyde, masteavstand og ÅDT for å vurdere om belysningen oppfyller kravene til riktig belysningsklasse, slik disse er definert i norske standarder basert på CEN/EN 13201. For eksempel krever belysningsklasse C2 (som gjelder for veier/tettsted med ÅDT 6000 - 12000) en gjennomsnittlig illuminans (Em) på 20 lux og en jevnhet (Uo) på minst 0,40.

For å simulere reelle forhold, laget vi flere oppsett i våre lysberegningsprogrammer. Dette inkluderte beregninger av lysfordeling, energiforbruk og potensiell lysforurensning. I tillegg utførte vi fysiske målinger på utvalgte veier med lux-meter for å verifisere teoretiske resultater. Målingene fokuserte både på kjørebanen og områdene utenfor, for å dokumentere unødvendig strølys. Som forventet stemte de fysiske målingene overens med simuleringene.

Vi må være tydelige og kritiske: Hvorfor ser vi slike ineffektive løsninger? Her stiller vi spørsmål og gir svar basert på studien.

• Spørsmål: Mangler vi kompetanse på veilys i Norge?
- Svar: Ja, delvis. Lysdesignfaget har historisk hatt lavt fokus på veilys. Et vanlig feilgrep er å tolke «grønne haker» i lysberegningen som synonymt med en god løsning. Dette betyr kun at minimumskravene er oppfylt – ikke at anlegget nødvendigvis er effektivt. Resultatet kan ofte bli overbelysning, suboptimal linseoptikk og lys langt utenfor kjørebanen, som vi viser i eksempel i denne studien. Grundig tolkning av hele lysberegningen, ikke bare kontrollere de grønne hakene, er avgjørende for å unngå ineffektive og miljøbelastende anlegg.

• Spørsmål: Er vi styrt av kroner og øre, eller velger vi lettvinte produkter?
- Svar: Begge deler spiller inn. Kortsiktige kostnader prioriteres ofte over langsiktig effektivitet. Produkter fra lager velges uten grundig beregning, noe som øker energiforbruket med opptil 50 % i noen tilfeller.

• Spørsmål: Hvem har ansvaret i slike prosjekter?
- Svar: Alle ledd – byggherre, installatør og lysdesigner – deler ansvaret. Byggherre må kreve beregninger, installatør sikre korrekt montering, og lysdesigner optimalisere design. Manglende samarbeid fører til feil som vi observerer.

I vår kartlegging har vi sett at ineffektive løsninger ofte skyldes manglende prioritering av miljø og langsiktig effektivitet i planlegging og anskaffelse. Et inspirerende moteksempel er Vestland fylkeskommunes anskaffelse og oppgradering til LED-belysning langs fylkesveiene.

Vi er svært takknemlige for at Adrian Kasin, prosjektansvarlig for elektro i Vestland fylkeskommune, har delt sine tanker og erfaringer med oss. Hans tekst gir et detaljert innblikk i prosessen og resultatene så langt:

Litt om våre tanker om anskaffelsen:
Vestland fylkeskommune (VLFK) gjennomførte ved årsskiftet 2024–2025 en anskaffelse av veglysarmaturer i form av en innkjøpsavtale. Tidligere har vi i hovedsak kjøpt armaturer direkte gjennom entreprenør, men ved å etablere en egen innkjøpsavtale ønsket vi å oppnå større grad av standardisering på våre veger, tettere dialog med leverandører av lysarmaturer, samt bedre mulighet til å vekte faktorer som kvalitet og miljø i anskaffelsen.

I forkant av konkurransen gjennomførte vi markedsdialog med aktuelle leverandører. Dette ga oss verdifull innsikt i hva markedet kunne levere, og bidro i stor grad til utforming av kravspesifikasjonene.

For å kunne sammenligne de ulike tilbyderne ba vi i anbudsdokumentene de om å gjennomføre lysberegninger for fem ulike scenarier (M1–M5).

En av hovedårsakene til at VLFK nå oppgraderer all vegbelysning langs fylkesveg til LED, er å redusere strømforbruk og kostnader med dette. Energieffektivitet var derfor et sentralt kriterium i anskaffelsen. For å synliggjøre energikostnadene i evalueringen la vi inn et tillegg i tilbudsprisen tilsvarende 2 kr/kWh per armatur, beregnet over en forventet levetid på 100 000 timer. Dette kriteriet fikk størst utslag i evalueringen.

En annen viktig faktor for oss å vurdere tilbyderne på var miljø og lysforurensing, som fylkestinget i Vestland har vedtak på at vi skal ta hensyn til ved bygging av veglys. En viktig del av dette var valg av fargetemperatur. Ettersom mye tyder på at det blå lysspekteret har størst negativ påvirkning på dyr og insekter, valgte vi å gå til anskaffelse av armaturer med 2700K, med mulighet for 2200K. Her gikk vi ned fra håndbokskravet på 3000K.

Videre har vi lagt stor vekt riktig lyssetting av vegen, hvor vi har forholdt oss til Statens vegvesens krav og belysningsklasser. Håndbøkene stiller minimumskrav til belysning, men sett i sammenheng med både lysforurensning og energiforbruk var det viktig for oss å unngå overbelysning, som vi opplever at håndboken ikke tar stilling til i stor nok grad. Vi har tidligere erfart at enkelte prosjekter har blitt overbelyst, trolig for å tilfredsstille andre lystekniske krav, og det ønsket vi å unngå i denne innkjøpsavtale. Derfor valgte vi i vår anskaffelse å vurdere tilbydernes lysberegninger når det kommer luminans (Lm) og gi fratrekk i poeng til tilbyderne som hadde vesentlig overskridelse av minimumskravene. Intensjonen vår var å lyssette vegen iht. dagens regelverk, samtidig som vi unngår kraftigere lys enn det som er nødvendig.

Tilsvarende gjorde vi også for belysning av omgivelsene (Rei). Minimumskravet i håndboken til Rei er viktig for å kunne oppdage mennesker og dyr utenfor vegbanen. Samtidig ønsket vi i et perspektiv av lysforurensing å begrense lysnivået utenfor vegbanen til det som strengt tatt var nødvendig. Dette gjorde vi ved å gi fratrekk i poeng for tilbyderne som hadde vesentlig overskridelse Rei. På den måten tar vi både vare på trafikksikkerheten og begrenser påvirkningen kunstig lys har på natur, dyr og insekter.


Erfaringer så langt
Så langt har vi montert over 1 000 armaturer gjennom denne innkjøpsavtalen, og målet for inneværende år er å montere godt over 10 000 til. Vi er hittil godt fornøyde med armaturene. De gir et godt lysbilde på vegen, samtidig som vi oppnår en betydelig reduksjon i strømforbruk, som er en viktig årsak til at fylkeskommunen gjennomfører dette prosjektet i førsteomgang.

Et forbedringspunkt som vi har tenkt på i etterkant er at vi også burde ha satt opp lysberegningsscenarioer hvor fortau er inkludert i konkurransegrunnlaget. Det hadde i konkurransesammenheng vært nyttig å se om dette kunne gjort noe utslag på resultatet. Uansett vil jeg si at de fem scenarioene vi satte opp ga oss et godt sammenligningsgrunnlag mellom tilbyderne, som var viktig for oss for å kunne vurdere faktorer som energiforbruk/effektivitet, kvalitet og miljø. Nå som vi er i gang med prosjektet løser vi dette i dialog med leverandør ved å velge andre tilpassede optikker og lumenpakker. Her får vi nødvendig hjelp fra leverandør til å gjennomføre lysberegninger for oss. Dette var for øvrig også et kontraktskrav og tilbyderne skulle levere CV på lysdesigner.

Jeg kan også nevne at scenarioene vi har satt opp er et slags gjennomsnitt av det vi forventer å se på våre veger. Veglysarmaturene på våre veger er ofte montert på nettselskapene sine stolper, noe som betyr at vi kan få mye variasjoner i masteavstander. Det er derfor ikke realistisk å klare å få alt 100% innenfor håndbokskravene, men vi har prøvd å legge oss på det vi mener er et fornuftig nivå.

AMOT Lysdesign takker Adrian Kasin og Vestland fylkeskommune for denne innsikten. Vår daglige leder Thomas Waerness hadde ansvaret for optimaliseringen av belysningsløsningene under konkurransen for leverandør Signify, inkludert utvikling av de optimale optikkene som nå benyttes i prosjektet. Dette understreker at grundig arbeid med lysdesign, optimalisering og kravspesifikasjoner gir målbare resultater – både økonomisk og miljømessig.

Lysforurensning har økt betydelig i Norge de siste årene, spesielt i Arktis på grunn av industriell aktivitet. Fra 2012 til 2023 viser satellittdata en relativ økning i radiance på opptil flere prosent årlig, med over 800 000 km² påvirket i Arktis – en årlig vekst på 4,8 %. I Europa, inkludert Norge, er trenden positiv for lysintensitet, med Norge som et hotspot.

Globalt har lysforurensning økt med 7-10 % årlig fra 2011—2022, noe som dobler himmelens lysstyrke hvert 8. år. LED-lys, som dominerer nye installasjoner, bidrar sterkt da de sprer blått lys som spres mer i atmosfæren.

Konsekvensene for miljø og dyreliv er alvorlige. I Norge påvirker lysforurensning insekter, flaggermus og circadian rytmer, noe som fører til habitatfragmentering og endrede predator-prey-dynamikker. I Arktis forstyrrer kunstig lys fisk og zooplankton ned til 200 meters dyp, og påvirker migrasjon og atferd over store områder.

Lysforurensning i vannmiljøer rundt Oslo er også dokumentert, med effekter på atferd, reproduksjon og migrasjon hos akvatiske arter. Sertifiseringen av Øvre Pasvik Nasjonalpark som Norges første International Dark Sky Park i 2024 understreker behovet for beskyttelse av mørke områder.

Denne studien viser at norske veier ofte har ineffektiv belysning, med overbelysning som hovedutfordring. Dette koster skattebetalerne dyrt – potensielle besparelser på titalls tusen kroner per kilometer årlig – og øker lysforurensning, som truer biodiversitet. Vi anbefaler økt fokus på lysdesign i utdanning, strengere krav til lysberegninger, og kontroll i prosjekter – inspirert av prosjekter som Vestland fylkeskommunes LED-utskifting. AMOT Lysdesign tilbyr veiledning for å optimalisere eksisterende og nye anlegg. Kontakt oss for mer informasjon eller tilpassede beregninger. Sammen kan vi skape sikre, effektive og miljøvennlige veier.